..

Det er kaldt ute, og jeg etterlater meg en sti av uklare skyer som forsvinner mot stjernene. Mørket blir lyst opp av gatelykter som krever oppmerksomhet.
Men det føles mye tommere og gå i det falske lyset, i forhold til den lille biten av mørke mellom dem.
Foran meg er det ett mørkt tomrom, noen lykter som har tatt kvelden tidlig.
Til og begynne med går det ikke ann og se noe, bare siluetter av skog og vei. Sakte men sikkert venner øynene seg til mørket, og de små frosne bitene av asfalt under meg viser seg fram som små blinkende prikker.
Øynene har vendt seg enda mer til mørket nå, og det er plutselig lettere og puste.
Jeg fortsetter nedover den glitrende bakken, og lurer på om de kan lyse meg opp.
De små glitrende prikkene av is som såvidt dekker asfalten.
Det er glitrende prikker på himmelen også, omgitt av en dyp blå farge.
Jeg stopper ett halvt sekund, og hører.
Ingenting.
Så går ferden min videre inn i det tomme lyset til gatelyktene, plutselig var det ikke så mye og legge merke til lengre.
Varmen treffer meg som en god klem.
Jeg er hjemme, jeg skal sove.
Godnatt <3



(jeg blogger da ikke så lite, så det så.)