Ett vennlig smil kan føles så forskjellig, på hvilket humør man er i.
Fra en venn pleier det og være rimelig nøytralt, fordi man er vant til det.
Men om smilet kommer fra en totalt fremmed, kan det fremdeles kjennes som det iblandt gjør?
Det er så mye lettere og sette pris på ett bilde av si, en gate.
Enn om man står i gaten og ser selv?
At himmelen plutselig kan se enda større ut, når man ser opp med musikk på ørene?
At tiden går sakte når man kjeder seg?
En klump av ord, kan forandre hvordan man ser på noen, på mindre tid enn det tar og si hei?
Jeg kommer ikke på flere akkurat nå.. Ligg igjen din egen i kommentarer er du snill!
(2blogger på en dag, oh yes. Im batman)
onsdag 18. mars 2009
En penisformet følelse.
Det er ikke en bra ting i min bok.
Jeg ble syk i går, veldig fort.
begynte og hoste, og innen 5 timer hadde jeg feber, hodepine og var dødskvalm.
I dag sitter jeg stortsett igjen med bare hosten men.
Jeg føler meg som en tyggis som er blitt tråkket på og ligger ute i regnet.
SLUDDET tilogmed!
Det er veldig tungt og være med negative personer, du har liksom ikke noe valg om og bli oppå den høye glade solrike hesteryggen, sakte men sikkert glir du ned i gjørmen med dem. Det er nesten uungåelig.
I dag er jeg en av disse personene.
Og grunnen bortsett fra at jeg føler meg som en brukt tyggis, er faktisk en drømm jeg hadde, som jeg nekter og gå mer inn på.
Den var faktisk brutal nok til at jeg våknet med tårefylte øyne midt på natten og ikke fikk sove igjen.
Greit nok at det var en drøm, det har ikke skjedd.
Men, når jeg merker hvor påvirket jeg hadde blitt av noe sånt så kan jeg ikke annet enn og frykte det, skjønner?
Jeg skriver veldig rotete i dag.
Det er nok fordi jeg prøver og utrykke hva jeg føler, og det er generelt sett en ganske vanskelig ting.
I ett tilfelle klarer jeg det ganske greit da, fordi jeg elsker Mariel!
Det er på en måte ikke nok og bare si elsker da men.. Hva annet finnes det?
Mja, det er hvertfall noe jeg måtte få ut så, thx for litening :)
Jeg ble syk i går, veldig fort.
begynte og hoste, og innen 5 timer hadde jeg feber, hodepine og var dødskvalm.
I dag sitter jeg stortsett igjen med bare hosten men.
Jeg føler meg som en tyggis som er blitt tråkket på og ligger ute i regnet.
SLUDDET tilogmed!
Det er veldig tungt og være med negative personer, du har liksom ikke noe valg om og bli oppå den høye glade solrike hesteryggen, sakte men sikkert glir du ned i gjørmen med dem. Det er nesten uungåelig.
I dag er jeg en av disse personene.
Og grunnen bortsett fra at jeg føler meg som en brukt tyggis, er faktisk en drømm jeg hadde, som jeg nekter og gå mer inn på.
Den var faktisk brutal nok til at jeg våknet med tårefylte øyne midt på natten og ikke fikk sove igjen.
Greit nok at det var en drøm, det har ikke skjedd.
Men, når jeg merker hvor påvirket jeg hadde blitt av noe sånt så kan jeg ikke annet enn og frykte det, skjønner?
Jeg skriver veldig rotete i dag.
Det er nok fordi jeg prøver og utrykke hva jeg føler, og det er generelt sett en ganske vanskelig ting.
I ett tilfelle klarer jeg det ganske greit da, fordi jeg elsker Mariel!
Det er på en måte ikke nok og bare si elsker da men.. Hva annet finnes det?
Mja, det er hvertfall noe jeg måtte få ut så, thx for litening :)
Abonner på:
Innlegg (Atom)
