Noe av det jeg er mest redd for er det og.
Være en av dem som kommer hjem til unger og kone etter jobb og ser de litt før de skal på trening. For og se på tv resten av dagen.
Jeg er ikke en normal person. Jeg takler ikke og bare la alt være som det er.
Hvordan jeg kan komme meg bort fra det, er en annen sak.
Noen ideer?
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
3 kommentarer:
Eg vet ikke, men eg må si eg e litt redd for at det skjer med meg og :p Ekkelt kjedelig >.<
Kryptisk. :o
Men du blir nok aldri kjedelig. :>
Du kan nekte ungene å bli aktive idrettsmennesker! Dermed blir det ingen trening, de hater deg, og skylder mest sannsynlig på deg for at de ikke tør å gå ut blant folk med like sokker når de sitter hos en psykolog tjue år etter. Men på den lyse siden ser du mye til de. Noe som i hvertfall ikke er normalt.
Problem solved ^^
Legg inn en kommentar